Master Robert Emil Berge forsvarer offentlig for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, avhandlingen med tittelen:

Embodied Mimetic Poetry
Text and Performance of Classical Greek Drama 

Kandidatens hovedveileder har vært professor Thea Selliaas Thorsen, Institutt for historiske og klassiske studier, NTNU. Medveileder har vært professor Fiona Macintosh, University of Oxford.

 Følgende komité har bedømt det innleverte arbeidet:

• Dr. Stephe Harrop, Liverpool Hope University, United Kingdom
• Assistant Professor Dr. Lucy C. Jackson, Durham University, United Kingdom
• Førstelektor dr. Aslak Rostad, NTNU

Prøveforelesningen finner sted fredag 12. november 2021 kl. 11.30 i D2 over oppgitt emne:

The textual traces of embodied choral performance in Greek tragedy.

Sammendrag

Avhandlingen Embodied Mimetic Poetry: Text and Performance of Classical Greek Drama ser på teksten til klassisk gresk drama og undersøker hvilke funksjoner den kan ha hatt i de opprinnelige teaterforestillingene. Den greske dramateksten består bare av ordene som ble ytret under forestillingen. Den har ingen sceneanvisninger eller indikasjoner for hvilke rollefigurer som sier hva. Dramaenes diktere hadde som regel også regi for oppsetningene, og kunne gi instruksjoner om hva som skulle skje på scenen der dette ikke kom fram i teksten. Noen forskere har derfor tvilt på om teksten er komponert for å være noe mer enn et element i den første framføringen, og man har hevdet at dikteren ikke tok hensyn til at teksten skulle kunne brukes i andre sammenhenger enn denne. Dette har vært det rådende synet på forholdet mellom tekst og forestilling i klassisk gresk drama de siste tiårene. Jeg argumenterer mot dette synet og for at teksten er ment å bli anvendt som utgangspunkt for teaterproduksjoner innenfor de konvensjonene som fantes i det greske teatret. Hovedargumentet for dette er at jeg ved å undersøke tekstene har oppdaget at det som regel er mulig å forstå hvem taleren er ut ifra teksten alene, uten at dette er indikert med navn på talere eller merker som angir talerskifte. Jeg hevder at den beste forklaringen på dette er at teksten var ment å brukes også separat fra den opprinnelige oppsetningen uten tilgang til dikterens instruksjoner. I tillegg argumenterer jeg for at det ligger et mimetisk ideal bak den dramatiske formen til gresk drama som krever at skuespillerne bruker forstillingsevnen med utgangspunkt i kroppen når de skal framføre teksten under forestillingen, noe som kan resultere i et levende og sterkt teateruttrykk. Grunnlaget for dette er en undersøkelse av betraktninger om gresk drama i antikke kilder, spesielt Platons forklaring av forskjellen mellom diegesis og mimesis i bok tre av Staten, og analyser av hvordan scenisk handling blir uttrykt i de dramatiske tekstene.

Master Peter Astrup Sundt forsvarer offentlig for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, avhandlingen med tittelen:

Looking backwards and forwards
Orpheus in love and metapoetical complexities

Kandidatens hovedveileder har vært professor Thea Selliaas Thorsen, Institutt for historiske og klassiske studier, NTNU. Medveileder har vært professor Stephen Harrison, University of Oxford.  

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeidet:

• Dr. Mark Heerink, University of Amsterdam, Nederland
• Professor Jennifer Ingleheart, Durham University, Storbritannia
• Førstelektor Aslak Rostad, NTNU

Prøveforelesningen finner sted torsdag 18.februar 2021 kl. 11.30 over oppgitt emne:

What is neoteric poetry?

Disputasen finner sted torsdag 18. februar 2021 kl. 13.15.

Sammendrag

Avhandlingen Looking backwards and forwards – Orpheus in love and metapoetical complexities analyserer den mytiske dikteren Orfevs av Thrakia og argumenterer for at han i kraft av å være en tragisk og mislykket elsker fungerer som en metapoetisk skikkelse for en rekke diktere (både kvinnelige og mannlige) fra antikken og frem til i dag. Gjennom nærlesing analyserer avhandlingen fremstillinger av Orfevs over et stort spenn av perioder og poetiske sjangre. Hvert hovedkapittel tar for seg tre tekster forent av samme tema og kapittel 4 inkluderer eksempler på klassisk resepsjon. Kapittel 1 undersøker Orfevs’ opptreden i poetiske kataloger i de hellenistiske, greske diktene Leontion av Hermesianax, Argonautika av Apollonios Rhodios og Elsklinger eller kjekkaser av Fanokles. Kapittel 2 analyserer bruken av Orfevs innen greske og romerske sørgedikt, representert ved det anonyme greske diktet Klagesang over Bion, Statius’ Siluae 2.7 og Horats Carmina 1.24. Kapittel 3 ser nærmere på den romerske dikteren Virgils berømte fremstillinger av Orfevs i sine diktverk Bucolica, Georgica og Æneiden. Kapittel 4 utforsker bruken av Orfevs til å formidle ekteskapskritikk innen den romerske dikteren Ovids Metamorfoser, den britiske dramatikeren Henry Fieldings Eurydice: Or the Devil Henpeck’d (1737), og den tysk-franske operettekomponisten Jacques Offenbachs Orphée aux enfers (1858). Gjennom å studere disse utvalgte tekstene argumenterer avhandlingen for at Orfevs-skikkelsen skaper et rom for utstrakt refleksjon omkring dikterens rolle innenfor dikttradisjonen og den videre sosiale og politiske konteksten.