Ordkunnskap

 

 Ordkunnskap

 

 

Guttae latinae - latinske dråper

Eksempler på sammenhenger mellom

latin og modene språk.

 

01 Ad undas - på norsk (ofte): til Dundas.

 

 Det latinske uttrykket ad undas betyr “til bølgene” (av unda = bølge). Jeg har ikke noe sted funnet en forklaring på hvor uttrykket kommer fra, men det brukes i situasjoner når alt er tapt, eller noe er mislykket. Den lydmessige kombinasjonen i dette latinske uttrykket har på norsk skapt en sjarmerende misforståelse. Vi hører jo ofte at “nå går det til Dundas.” Da er det kanskje mange som lurer på hvor Dundas egentlig er, og det må de jo få lov til. Dundas er en by i Ontario, Canada.

 02 Administrere - administrasjon.

 

Begrepet administrasjon stammer fra det latinske ordet minister, som opprinnelig betyr liten hånd. Ordet er et diminutiv (en forminsket utgave) av manus: hånd. En minister var i antikkens Roma en tjener eller oppvarter, en som gikk til hånde med eller i noe, en assistent eller håndlanger.

 

 Ofte var det kunnskapsrike slaver som fylte denne oppgaven. Utover i keisertida ble slike folk ansatt i den statlige forvaltningen. De fikk gjerne stor innflytelse, og de kunne selv avgjøre enkelte saker uten keiserens godkjennelse. Derfor skjønner vi hvorledes ordet minister har fått sin moderne betydning: Et medlem av et regjeringskollegium.

 

 Grunnbetydningen av verbet administrare er å gå til hånde. Sekundært brukes det om å utføre, lede eller styre noe. 

 

Substantivet administratio er skapt ved å føye morfemet -ion- til stammen av perfektum partisipp administratus: ledet, styrt.

 

I vår tid finnes det ledere som øyner dybden i disse begrepene. Men vi må vel også fastslå at stundom har administrere og administrasjon fått et innhold som har fjernet seg langt fra det som var opprinnelsen.

 

03 Morfemet   -BIL-

 

Et morfem kan defineres som den minste betydningsbærende del av et ord. Morfemet –BIL- på latin  betyr  ”i stand til”, og brukes for å danne et adjektiv av et verb, enten med aktiv eller passiv  betydning. I mange tilfeller kan vi vel si det tilsvarer det norske adjektivsmorfemet –BAR-.

 

Eksempler:

 

portabilis = bærbar, portabel, som kan bæres  (av portare = å bære, bringe)

 

amabilis = elskverdig, elskelig (av amare =å elske)

 

mobilis = mobil, bevegelig, lett å bevege (av movere = å bevege)

 

Ordet automobilis (av gresk autós = selv, og latin mobilis) betyr ”noe som kan bevege seg av seg selv.”  Dette er opphavet til det norske ordet ”bil”.  Vi skal følge denne tråden neste gang. Det blir mer stoff for de motorfreake.

 

04 Latin for de motorfreake.

 

Som nevnt ovenfor, ordet ”bil” på norsk er avledet av ordet automobilis = som kan bevege seg av seg selv (sammensatt av gresk autós = selv, og latin mobilis = bevegelig, som er lett å bevege). Denne sammensetningen ble vel neppe brukt av antikkens grekere og romere. Ordet er et godt eksempel på et uttrykk som er dannet i ettertid på grunnlag av de to klassiske språkene.  Vi bruker mer gresk og latin i dagligspråket enn det vi egentlig er klar over. Et annet eksempel er ”buss”  (av latin omnibus = for alle, dativ av omnis = all, hel) . I bussens barndom sa man for eksempel: ”Nå tar jeg omnibussen til byen.”

 

Ellers er det jo velkjent at flere bilmerker har latt seg inspirere av latinen:

 

Volvo = jeg ruller (av volvere = å rulle)

 

Fiat = la skje, la bli (presens konjunktiv av fieri = skje, bli).  Fiat er dessuten en forkortelse av Fabbrica Italiana Automobili Torino.

 

Audi = lytt, hør (imperativ entall av audire = høre, lytte).

 

Ifølge Wikipedia  var August Horch i 1904 med på å starte bilselskapet Horch. I 1909 røk han uklar med den finansielle ledelsen i selskapet, og han startet et nytt selskap. Da var han nødt til å forandre navnet på fabrikken. Han valgte da å oversette sitt eget navn til latin. (Horch på tysk er imperativ av horchen = lytte)

 

05 Morfemet -OR 1.

 

Som tidligere nevnt - et morfem er det minste betydningbærende element i ord.

 

Verbet movere (bevege) heter i presens partisipp motus (beveget).  Hvis vi fjerner kasusendelsen -us og tilføyer morfemet -or, får vi ordet motor. Det betyr egentlig en som foretar en bevegelse. Når elementet -or legges til en presens partisppstamme fungerer det som et såkalt nomen agentis, det vil si navnet på en som utfører en handlng.

 

 Andre eksempler:

 

victor: seierherre, av victus: vunnet (vincere: vinne, beseire)

 

administrator: leder, styrer, av administratus: ledet (administrare: lede, styre)

 

I moderne språk er mange latinske lånord dannet etter den perioden som vi kaller antikken.

 

director: direktør, av directus: rettet ut, styrt (dirigere: rette ut, styre)

 

instructor: rapportør, lærer, av instructus: bygget, ordnet (instruere: bygge opp, ordne)

 

Ord som direktør og instruktør er nok påvirket av fransk, der endelsen -or ofte blir gjengitt med endelsen -eur.

 

06 Morfemet -OR 2.

 

Vi har nevnt at morfemet –or på latin ofte føyes til en stamme av presens partisipp, og uttrykker en som utfører en verbalhandling. Men når –or legges til roten av et verb kan uttrykker det en ren verbalhandling, et abstrakt begrep.

 

Eksempel: 

 

amor: kjærlighet  (av amare: elske)

 

vigor: kraft, styrke, vigør (av vigere: være sterk)

 

favor: gunst, favør (av favere: begunstige)

 

terror: frykt  (av terrere: skremme)

 

Som eksemplene viser, svært ofte dreier det seg om tostavelsesord. Og som nevnt forrige uke, endelsen –or gjengis ofte på norsk med –ør, påvirket av den franske endelsen –eur.

 

Dette er kalde og nøkterne fakta, mest beregnet for den som fremdeles har interesse av å betrakte språk fra et filologisk ståsted.

 

Men neste gang skal vi se litt på amatørbegrepet. Da kan det bli andre boller!

 

07 Amatørbegrepet.

 

Ordet amator (av amare: elske)betyr elsker. Dette ordet er opphavet til det norske begrepet amatør. (Endelsen -or er blitt til -eur på fransk, og følgelig -ør på norsk.) Dette ordet, slik vi bruker det i dag, har fjernet seg litt fra den opprinnelige betydningen. En amatør kan være en person som dyrker en virksomhet (for eksempel innen kunst og vitenskap)fordi han eller hun liker eller elsker det, uten å ha det som yrke eller levevei - i motsetning til en som er profesjonell -en som har solid yrkeserfaring.

 

Amatør er også et kjent uttrykk fra idretten. Her brukes det om en person som driver idrett uten å motta pengepremie eller annen betaling for det, i motsetning til profesjonelle utøvere. (Denne bruken av ordet er blitt mindre aktuell i dag, etter at skillet mellom amatører og profesjonelle idrettsutøvere ble utvisket for 30-40 år siden.)

 

En tredje betydning av ordet amatør  brukes om en person som ikke utfører sin oppgave eller arbeid godt nok.

 

I stedet for amatør kan vi ofte med nesten samme betydning bruke ordet dilettant, fra latin delectans (presens partisipp av delectare: glede seg over, like) og via italiensk dilettante.

 

Men hva skal vi si om en amatørelsker?

 

08 Adjektivsmorfemet -AL-.

 

Morfemet -al- er meget vanlig i latin. Normalt brukes det til å danne adjektiv når det legges til en substantivsbase (legalis: lovlig, av lex (egentlig: leg-s): lov), eller en avledning av et substantiv

 

(etterklassisk verbalis: verbal, som består av ord, av verbum: ord).

 

I norsk gjengis latinske lånord som ender med -alis enten med -al, som i nasjonal (fra etterklassisk latin nationalis, av klassisk latin natio: stamme, folkeslag), eller med -ell, som i kulturell (fra en nydannelse culturalis, av klassisk latin cultura: kultur).

 

Mange ord som ender på -al i moderne språk har aldri eksistert i latinen. Slike ord er rett og slett nydannelser i de moderne språkene, hvor endelsen -al (eller i skandinaviske språk også -ell) føyes til ord som opphavelig er latinske.

 

 Eksempler:

 

regional (av latin regio: område), kulturell (se over), kontinental (av continens: fastland), sensasjonell (fra en nydannelse sensatio: noe man føler sterkt, av klassisk latin sensus: sans, følelse).

 

Vi kan trygt si at det latinske adjektivsmorfemet -al- er meget produktivt når det gjelder å danne nye ord i moderne språk.

 

09 Substantiv som ender på -ARIUM.

 

Latinske ord av denne type betegner ofte en samling eller beholdning av noe. På norsk har disse ordene oftest bevart sin opprinnelige latinske form, mens på fransk, engelsk og tysk brukes i mange tilfeller endelsene  -air, -ary og -ar.

 

 Eksempler:

 

aquarium (av aqua: vann): akvarium.

 

librarium (av liber: bok) norsk: bibliotek (av gresk ßíßλος: bok, og θήκη: eske, boks); fransk libraire: bokhandler, engelsk library: bibliotek.

 

herbarium, etterklassisk (av herba: plante): herbarium, plantesamling.

 

For øvrig kan vi nevne seminarium (av semen: såkorn): planteskole. I moderne språk har dette ordet fått betydningen seminar om et kurs, en skole (ofte presteskole), en arbeidsgruppe eller et kollokvium. (Fransk: sèminaire, engelsk: seminary, tysk: Seminar).

 

10 Morfemet -MENT-.

 

 Substantivet -ment- på latin betegner enten et resultat eller et middel.

 

Eksempel:

 

fragmentum: fragment, bruddstykke, av frangere: bryte, brekke, knuse.

 

ornamentum: ornament, prydgjenstand, av ornare: pryde, utsmykke.

 

instrumentum: instrument, hjelpemiddel, av instruere: bygge, ordne, utstyre.

 

Morfemet -ment- forekommer ofte i fransk og engelsk, også i ord som er dannet etter antikken.

 

fr. avancement./eng. advancement: forfremmelse, av fr. avancer/ eng. advance

 

(av usikkert opphav, muligens av latin ab ante: foran, til fr. d’avant).

 

fr. jugement/eng. judgement: dom, av fr. juger/eng. judge: dømme, av latin iudicare: dømme.

 

I engelsk forekommer nydannelser hvor elementer av germansk og romansk kombineres:

 

betterment: forbedring, embodiment: legemliggjørelse

 

(Kilder: Petit Larousse, Alvar Ellegård: De interantionella orden.)

 

11 Substantivsmorfemet -I-.

 

Forrige gang var det presens partisipp som var tema i denne spalten.

 

Eksempel:

 

intelligens (av intelligere: forstå) forstående, som forstår. Presens partisippstamme: intelligent-

 

audiens (av audire: høre) hørende, som hører. Presens partisippstamme: audient-

 

arrogans (av arrogare: gjøre krav på) som gjør krav på. Presens partisippstamme: arrogant-

 

(som vi ser, -t- faller bort i nominativ entallsformen foran -s)

 

Mange substantiv dannes på latin ved å legge til morfemet -i- og føye til kasusendelsen -a til presens partisippstammen. Slike ord har bidratt til å berike det internasjonale vokabularet i moderne språk.

 

Eksempel:

 

latin intelligentia: forståelse, norsk: intelligens, engelsk: intelligence, fransk: intelligence, tysk: Intelligenz, spansk: inteligencia, italiensk: intelligenza.

 

lat. audientia: det at man hører noe; no. audiens, eng. audience, fra. audience, ty. Audienz, spa. audiencia, it. udienza.

 

lat. arrogantia: overmot, no. arroganse, eng. arrogance, fra. arrogance, ty. Arroganz, spa. arrogancia,

 

it. arroganza.

 

12 Adjektivsmorfemet -OS-.

 

 Dette elementet føyes i latin til stammen av substantiv, og betyr “full av”.

 

Eksempler:

 

nervosus (av nervus: nerve): full av nerver, norsk: nervøs, engelsk: nervous,

 

fransk: nerveux (m), nerveuse (f)

 

studiosus (av studium: iver, interesse): full av iver, norsk: ivrig, engelsk: studious,

 

fransk: studieux, -euse.

 

amorosus, etterklassisk (av amor: kjærlighet): full av kjærlighet, norsk: amorøs, engelsk: amorous, fransk: amoreux, -euse

 

Som disse eksemplene viser, det latinske morfemet -os- blir i lånord gjengitt med ous på engelsk og -eux/-euse på fransk, og gjennom fransk påvirkning med -øs på norsk.

 

(Likevel må det nevnes at endelsen -ous på engelsk ikke alltid stammer fra -os- på latin.

 

Eks.: Superfluous: overflødig (fra latin: superfluus))

 

famosus (av fama: rykte): full av rykte. (Dette kan gi både en positiv og negativ betydning: berømt eller beryktet), engelsk famous: berømt, fransk: famuex, -euse: berømt, beryktet, norsk famøs: beryktet.

 

(Kilde: Alvar Ellegård: De internationella orden.)

 

13 Substantivsmorfemet -ION-.

 

 Dette morfemet danner et abstrakt substantiv når det som regel legges til stammen av et perfektum partisipp av et latinsk ord, som alltid slutter enten på -t eller -s.

 

For eksempel:

 

administratio: administrasjon (stamme administrat- av administratus: administrert

 

> administrare:  administrere.)

 

visio: visjon, syn (stamme vis- av visus: sett > videre: se)

 

Denne type substantiv ender i nominativ entall altså enten på -tio eller -sio, og dette mønsteret går igjen i latinske lånord i moderne språk:

 

Eksempler:

 

Engelsk/fransk: administration, vision, spansk: administracion, vision, italiensk: amministrazione, visione.

 

 På norsk derimot gjengis slike ord alltid med endelsen -sjon, uansett om det latinske utgangspunktet er -tio eller -sio. Slik er det ikke på svensk og dansk, og norsk stiller derfor i en særklasse på dette punktet.

 

14 Substantivsmorfemet -UR- 1.

 

 Dette morfemet føyes på latin til perfektum partisipp-stammen til noen verb, og danner abstrakte substantiv ved å føye til kasusendelsen -a.

 

 Eksempler:

 

cultura: kultur (av colere: dyrke, perf. part. cultus: dyrket)

 

natura: natur (av nasci: bli født, perf. part. natus: født)

 

 Logisk nok er kulturen noe mennesket har dyrket fram, mens naturen har blitt til uten menneskelig påvirkning.

 

 Andre eksempler:

 

structura: struktur (av struere: bygge, perf. part. structus: bygd)

 

tortura: tortur (av torquere: vri, pine, plage, perf. part: tortus: vridd, pint, plaget.)

 

dictatura: diktatur (av dictare: si ofte, diktere, påby, perf. part. dictatus: ofte sagt, diktert, påbudt.)

 

15 Adjektivsmofemet -UR- 2.

 

Men -ur- kan også opptre som et adjektivsmorfem, og da danner det et futurum partisipp:

 

amaturus: som skal elske, moniturus: som skal påminne, auditurus: som skal høre. Det betegner ren fremtidighet. (Disse formene er her oppgitt i hankjønn entall. Tilsvarende former i hunkjønn og intetkjønn slutter på -a og -um i stedet for -us.) Også i disse tilfellene legges -ur- til verbets perfektum partisippstamme:

 

Verbalformen futurum betegner en fremtidig handling (intetkjønn av latin futurus: som skal  være eller bli. Stammen fut- er en form av esse: være, bli.)

 

Det fortelles at gladiatorene entret amfiteatret med disse ord når keiseren var til stede:

 

Ave Caesar, morituri te salutant!: Hill deg, keiser, de som skal dø  hilser deg!

 

16 Cornua depositurus > russ.

 

Russefeiring regnes som et typisk norsk kulturfenomen. Den røde russelua ble for første gang brukt i Oslo i 1905. Men denne tradisjonen har europeiske røtter, og kan spores tilbake til 1700-tallet, skal vi tro Wikipedia. Når studentene hadde avlagt sine gymnaseksamener, ble de utstyrt med et horn i pannen. Da resultatene var klare og de hadde bestått eksamen, la de bort hornene. Dette var en symbolsk handling på at de hadde tilegnet seg visdom og kunnskap, og hadde lagt bort villdyret i seg.

 

Cornua depositurus på latin betyr nettopp “en som skal legge bort hornene.” Men depositurus er hankjønnsformen av ordet. Derav kommer ordet russ. Et betimelig spørsmål: Er det bare gutter som er russ? (I hunkjønn blir det depositura.)

 

Jeg har i mange år prøvd å gjøre folk oppmerksom på at det er grovt kjønnsdiskriminerende bare å bruke ordet russ. Skal vi følge opp den norske målsettingen om likestilling mellom kjønnene, bør vi i anstendighetens navn bruke betegnelsene russ og ra. Men akk, mine bestrebelser faller på steingrunn. Jeg må nok innse at jeg kjemper for en sak som er tapt på forhånd. En mager trøst er det imidlertid at enkelte russejenter på Trondheim Katedralskole skriver cornua depositura på russefrakken sin.

 

 17 Substantivmorfemet -TAT-.

 

 Dette morfemet er meget vanlig i latin, der siste bokstav -t- faller bort i nominativ entall foran -s. I alle kasus ulike nominativ entall vises hele morfemet -tat- i skriftsbildet.

 

Eksempel: Nominativ entall: universitas: helhet, akkusativ: universitatem, genitv: universitatis (og så videre.)

 

I dette ordets moderne betydning har vi på engelsk university, fransk université, italiensk università, spansk universidad, tysk Universität, norsk universitet.

 

Eksemplene viser hvordan morfemet -tat- gjengis i disse seks språkene. Dagens morfem opptrer svært hyppig i det moderne internasjonale ordforrådet. Vi kan derfor si at -tat- er meget produktivt i moderne språk, men forekommer mindre ofte i germanske språk (som tysk og norsk) enn i engelsk, fransk, italiensk og spansk.

 

Eksempel: Latin libertas, eng. liberty, fr. liberté, it. libertà, sp. liberdad.

 

18 Presens partisipp.

 

Dette er en adjektivisk form av verbet, og den betegner en handling som foregår samtidig med noe annet.

 

Eksempler:

 

scribens (av scribere: skrive): skrivende, som skriver, skribent.

 

agens (av agere: drive, handle): handlende eller drivende, som handler eller driver, agent.

 

concurrens (av concurrere: løpe sammen): løpende sammen, som løper sammen, konkurrent

 

Stammen i et presens partisipp på latin ender på -nt-, men bokstaven t faller bort foran -s i nominativ entall. Men det er akkusativsendelsen (scribentem, agentem, concurrentem) som er utgangspunktet for overgangen av disse ordene fra latin til moderne språk, hvor ordene som regel ender på -ant eller -ent (men på -ante eller -ente på spansk og italiensk).

 

 Eksempel:

 

praesens (av praeesse: være til stede): nåværende, som er til stede, no. present, eng. present, it. presente.

 

demonstrans (av demonstrare: tilkjennegi, vise): visende, som viser, no. demonstrant, eng. demonstrant, it. dimonstrante.

 

 19 Substantivsmorfemet -TUDIN-

 

 Dette morfemet danner et substantiv på latin når det legges til et substantiv med abstrakt betydning.  I nominativ entall får disse ordene endelsen -tudo på latin, men formen -tudin- kommer fram i alle former som er forskjellige fra nominativ entall.

 

 Eksempel:

 

latin nom. ent.: multitudo, mengde (av multus: mye), akkusativ ent. multitudinem, engelsk multitude, fransk multitude, spansk multitudin, italiensk multitudine.

 

 latin nom. ent. altitudo, høyde (av altus: høy) akk. ent. altitudinem, eng. altitude, fr. altitude, sp. altitudin, it. altitudine

20 Gerundium, verbalsubstantivet.

 

Infinitiv uttrykker selve handlingen av et verb, og fungerer da som et substantiv. På latin, i likhet med moderne engelsk, kan infinitiv brukes bare i begrenset utstrekning, for eksempel ikke etter preposisjon. Gerundiumsformene er et alternativ for infinitiv, for de er også substantiviske former av verbet. (Cfr. norsk: lesing, skriving, løping etc., engelsk reading, writing, running etc., (identisk med presens partisippformene.)).

 

 Gerundium på latin har tre former: De slutter på  -ndum (akkusativ), -ndi (genitiv), -ndo (ablativ).

 

Eksempel:

 

bos ad arandum natus est: oksen er født til å pløye. (arare: å pløye)

 

modus vivendi: levemåte, måte å leve på. (vivere: å leve)

 

cogitando et legendo mens alitur:  Ved å tenke og ved å lese næres sjelen.

 

 (I det siste eksemplet uttrykker gerundium et middel eller en måte handlingen skjer på, men rent betydningmessig blir dette en måte å gjengi samtidig handling på i stedet for å bruke presens partisipp. På et språk som italiensk kan formen gerundio brukes for å uttrykke at noe skjer samtidig med noe annet.

 

Eks.: Leggendo il libro trovo molto utile: Når jeg leser boka finner jeg mye nyttig.

 

Presens partisippformene fra latin videreføres til italiensk bare som rene adjektiv, for eksempel: interessante: interessant; divertente: underholdende.)

 

21 Gerundiv - det passive verbaladjektivet 1.

 

I forrige kattøye behandlet vi gerundium, verbalsubstantivet, for eksempel scribendum: det å skrive, legendum: det å lese. Denne formen har aktiv betydning, og kjennetegnes med morfemet -nd- som legges til vebets stamme, og som får en kasusendelse etter seg.

 

Gerundiv er en verbalform som ligner på gerundium, men som har passiv betydning. Det opptrer som et rent adjektiv, og uttrykker noe som bør gjøres eller blir gjort.

 

Eksempel: scribendus (hankjønn), scribenda (hunkjønn), scribendum (intetkjønn): som bør bli skrevet, eller som blir skrevet.  Et gerundiv bøyes i alle adjektivets former i kasus og tall.

 

Det nærmeste vi kommer gerundiv på norsk er folkelige vendinger som for eksempel:

 

Maten er etandes (uttrykker at maten kan spises). Han er en likandes kar (det vil si: han kan bli likt.)

 

Fra latin har gerundiv nedfeldt seg i norsk og andre moderne språk på forskjellige måter, for eksempel i navn som Amanda og Amandus (av latin amare: elske). Disse navnene uttrykker personer som bør eller blir elsket.

 

Referendum (> latin referre: bringe tilbake) er et uttrykk som brukes om folkeavstemning. Det betegner altså noe som skal bringes tilbake til folket.

 

Agenda, intekjønn flertall (> latin agere: handle, forhandle) brukes ofte om en saksliste, det vil si om ting som bør bli eller blir forhandlet. Uttrykket brukes også om ting man ønsker å utføre.

 

Flere eksempler på levende gerundiv i norsk i neste nummer av Kattøyet. Følg med, følg med!

 

22 Gerundiv 2.

 

Her kommer noen flere eksempler på innvirkning fra gerundiv på det norske språket:

 

Legende (av latin legenda: det (de ting) som bør leses > legere: lese) er opprinnelig et utdrag av fortellinger om martyrer og helgener, som fra gammel tid av ble lest i kirken. Legende brukes ofte om fortellinger av gammelt opphav, men med tvilsomt sannhetsinnhold.

 

Eksaminand (examinandus: som bør bli prøvd > examinare: prøve) er en person som skal gå opp til eksamen, mens eksaminator er den som prøver, det vil si den personen som stiller spørsmål til eksaminanden ved muntlig eksamen.

 

Memorandum (memorandum: det som bør huskes > memorare: huske) er en skriftlig påminnelse, eller i diplomatisk spåkbruk en (som regel) kort, sammenfattende framstilling.

 

Konfirmant (confirmandus: som bør bli styrket > confirmare: styrke) er en gutt eller jente som går til presten for å forberede seg til konfirmasjon. Merk at ordet konfirmant ikke er avldet av latinsk presens partisipp, slik skrivemåten skulle tilsi. Apropos, på svensk heter det konfirmand.